|
vinkelmålet
Pyramidesidene løfter seg mot den usynlige toppen. Vi har allerede hatt for oss et par modeller som tar mål av seg til å avsløre Pyramidens symbolske budskap: sirkel/kvadrat-koden og det gylne snitt.
De to kodene gir oss ikke helt samme helling for pyramidesidene. I det første til-fellet skulle den bli på 51,854 grader, i det andre 51,827 grader. Differansen er liten - 1/37 grad ... bare 1/20 av soldiameteren slik den ses fra Jorden(!).
Samspillet er med andre ord utrolig presist og tydelig.
Vi skal huske på at Pyramiden har en stor kropp bygd av svære stein; små ulik-heter hører med til bygningslovens toleranser, og de fire sidene er da også litt ulike av mål og helling.
Dessuten kappes flere ulike koder om å forklare Pyramiden! Og så er det jo ikke kodene som avviker fra Pyramiden, men omvendt. Dermed prøver den å passe best mulig til flere symbolbærende forklaringer på én gang.
Det er dessuten en matematisk og symbolsk sjeldenhet at avvik som skyldes tilpasningen av ulike koder, er så små. Men her gjelder det et spesialutvalg av utrolig godt sammen-fallende formler. De aller fleste har et innebygd budskap om relasjonen til symbolet 1.
Vinkeltallene jeg nettopp viste til, har middelverdien 51,836. Multipliserer vi dette tallet med 100 og fjerner den eneste desimalen, får vi tallet 5184. Det er, som vi alt har sett, 3/2 ´ 3456. De to tallene sitter side om side i modulasjonstreet, og vi har begynt å skjønne at de har en grunn til å opptre sammen i Pyramiden.
Men hvorfor nettopp hundredelen av graden? Spørsmålet har to sider. Den ene gjelder hva øyet eller instrumentene var i stand til å måle. Den andre gjelder den numerologiske forbindelsen mellom tall med ulik plassering av komma.
For å ta det siste først. Vi så at tallene 15,12 og 1512 kan ha samme symboleffekt. Dette beror på at sifferbildet bærer en fortelling dere kommaet ikke spiller noen rolle. Og sifferbildet overfører betydningen til egenskapene i tallet uten komma - og uten ekstra nuller. 1,44 og 144 og 144 000 gjelder samme grunntone.
Så var det underdelingen av graden. Egypterne på farao Kheops' tid opererte neppe med en så hårfin vinkeldeling. Men nå er det nok ikke egypternes inndeling av sirkelen som forklarer Pyramidens vinkler. De har referanser hinsides faraoenes tidsrom. Vinkeltallet i hundredels grader avslører at tallet er bærer av et budskap. Ikke bare står kommaet i veien. Tallet må også ha de nødvendige numerisk-symbolske egenskapene.
Dét som ligger i bakgrunnen, er initiativets (idéens) åpenbaringskraft. Pyramiden og dens tegn ble gitt for å nå langt.
Tallet 5184 har mye på hjertet. Først fordi det er et kvadrattall - 722. Et syngende klangtall.
Tallet 72, som er 8 ´ 9, dvs. 23 ´ 32, er i selv en fortelling. Det er lett å få øye på det i Pyramiden.
Stedet der oppstigningens gangbane treffer Trinnets front, ligger 72 uc over transi-sjonsplanet. Oppstigningens siste fase, som ligger i Høypyramiden og tar til ved skjelnepunktet, fører altså 72 uc opp fra nivået der den begynte.
Hardsteinsblokkene som plugger den nedre åpningen av den øvre gangen, skal vi ikke la oss forstyrre av. De stenger ikke for imaginasjonen. Det er arkitekturens språk som lar oss lese Pyramiden; mer eller mindre ufullkomne menneskers manglende evne til å passere tvers gjennom stein teller ikke.
Vi finner dessuten tallet 72 på utsiden. Vinkelen mellom pyramidenes hjørnekanter og horisontalen ved bakken måler ca 58,3 grader, det vil si 5830aa. Det motsvarende numerologiske tallet blir 5832, som er 81 ´ 72 - og 9/8 av den indre (5184). Enda et eksempel på samklangen i Pyramiden.
I tillegg ser vi at brøken 9/8 eksponerer tallene 8 og 9, de som spiller sammen som faktorer i annen potens i vinkelmålet 5184. Det er grunn til å tenke tilbake på hva tallene 8 og 9 hadde å fortelle.
Numerologisk symbolbærende tall må være hele. Vinkeltallet må kvitte seg med desimalene.
Sirkelens numerlogiske enhet er dermed 1 / 36 000 av hele runden. Enheten kaller jeg aa. Den første a'en kan f.eks. bety 'angular unit' (vinkelenhet); den andre betyr ganske enkelt a. Det kunne jo bli bruk for underdelinger: ab - ac - ad...
Tallet 6 er nøkkelen til underdeling av måltall. Dermed kan pyramidesidenes stigningsvinkel på 5184aa også angis som 864ab eller 144ac, 24ad eller 4ae, og dermed komme på talefot med andre kontaktsøkende helligmål.
oppstigning
Vi tar aa-enheten med oss inn i Pyramiden. Hva med de indre målene? Vil også oppstigningen bekrefte idéen om hundredels-graden?
Gangenes stigningsvinkel er ca 26,3 grader. I over et hundreår har de første pyramidologenes desimalrike tall, 26,3017 grader - oftest angitt som 26° 18' 9,7" - vært ansett som korrekt.
Men da jeg fant aa-enheten, og at tallet 2628 var det nærmeste klangtallet, fikk jeg en følelse av at det hevdvunne tallet ikke stemte. Enten var målingene feilaktige, eller så gjaldt kanskje ikke 'mine' numerologiske tanker her inne. De mange desimalene var iallfall i veien.
Senere målinger har påvist at den aktuelle stigningsvinkelen ikke er helt konstant - noe som skyldes jordskjelvskader både i grunnen og i Pyramiden. Dermed kom ting på plass. Den gjennomsnittlige vinkelen viste seg nemlig å være så å si nøyaktige 26,28 grader!
Men dette var bare én bit av bekreftelsen. Mer måtte til: en radikal forklaring. Symbolet 2628 måtte ha én eller annen hemmelighet å fortelle - én som forklarte tallet. Men som også bidro til å forklare hensikten med Pyramiden.
2628 er 73 ´ 36. Et litt merkelig tall - helt til vi begriper at 73 kan bety 72+1. Vi har sett at pyramidesidenes stigningsvinkel er 5184aa, og at 5184 er 72´72. Pyramidens ytre eksponerer symbolet 72 uttrykksfullt og enkelt. Nå kommer det samme symbolet inn i massivet og mørket, som for å utføre en hemmelig tjeneste. Det krystallinske 722 er skiftet ut med et mer omstendelig signal.
Riktignok finner vi symbolet 72 her inne også - som nevnt - i avstanden mellom fra transisjonsplanet og Trinnets fot. Høydeforskjellen er 72 uc. Lengden av den samme veien er imidlertid 146 uc, dvs 2´73 uc. Igjen finner vi faktoren 73, som er 72+1.
Dette er enda et eksempel på at vertikalmålet - 1's retning er jo vertikal - ikke har samme bruk for et plus 1 som horisontalmålet.
Vi så jo nylig et annet eksempel på det samme: at Pyramidens hjørnekanter gir uttrykk for samme tanke: stignings-forholdet var 9 : 10, som er 9 : 9+1. Horisontalmålet er knyttet til jorden og trenger en ekstra vigsling.
I høydemålet er symbolet 1 integrert.
Men tallet 2628 har mer på hjertet. Det er summen av alle tall mellom 1 og 72! Igjen antydes et forløp, en prosess - fra et alfa til et omega - der hvert eneste av trinnene underveis er med. Summen tegner et komplett bilde av trinnvis oppsamlet erfaring. 2628 er et depot - depotet for symbolet 72.
Ikke et eneste trinn skal være oversett. Det er veiens totale verdisum som sammenfattes i symbolet 2628. Fenomenet minner om noe jeg kalte 'regnskaps-førsel' - i beskrivelsen av det gylne snitt. Overgangen mellom hvert eneste av Fibonacci-seriens ledd var avhengig av at en helt bestemt spilleregel ble overholdt. I tilfellet '2628' er denne overgangen alltid '1'.
For hvert nytt trinn er det 1 som legges til, og det er dette 1 som gjør at det overhodet blir noen vekst, noen oppstigning. Sluttregnskapet vil med andre ord vise at det til syvende og sist er Én som bygger det hele, ledd for ledd. Det åpnes mot en radikal erkjennelse av hva oppstigningen er godt for.
Pyramidens ytre eksponerte 72 i annen potens - selvrealisert, som 5184 - et uttrykk for prinsippet, tidløst og romlig eksponert i et syngende tall. Dens indre uttrykker prosessen - som impliserer tiden og veien.
De 72 trinnene på vei mot fullendt prosess sier at det gjelder en helt bestemt for-bindelse - et forbund - mellom '1' og '72'. Er '1' symbolet for Himmelen, er '72' det tilsvarende symbolet for Jorden. 1 må til for å realisere 72. Det selvrealiserte 72´72 i den ytre formens fortelling er blitt supplert med den indre historien - dén at 72 ikke kunne bli realisert uten ved den helt spesielle innvirkning fra 1.
Dermed blir forholdet mellom det indre og det ytre snudd på hodet. Vi erfarte det ytre først - og trengte deretter inn. Nå aner vi at det indre bildet er det basale; det forklarer hvordan Jordens 72 får mening gjennom 1's trinnvise vigsling. Først på dette grunnlaget kan 72 realisere seg selv - og anta den ytre formens pregnans.
Likevel gjenstår det å gi en relevant forklaring på symbolet 72.
Roten ligger i tallet 12, der flere innebygde fortellinger er integrert. 12 er énhetsverdien i treklangen 12+24+36 som sammen utgjør 72. 12 er symbolet for verden, menneskeheten - og for årets syklus.
Dessuten gikk tallet 12 igjen i polyedrene: doekaederets sideplan, ikosaederets hjørner, oktaederets og kantlinjer. Symbolet 12 klinger.
I tillegg gir sifferbildet ekko av begynnelsens møte mellom 1 og 2. Dette antyder tilknytningen til modulasjonstreets venstre side, yin-siden, den konkrete siden. Det er stammeparallellen gjennom 2 som angir de grunnleggende helligmålene. Rett over 12 finner vi 72. Og over 72 igjen: 432, Høypyramidens eget tverrmål.
Det er, med andre ord, som emanasjon av 2 - det aller første mangfoldtallet - at 72 blir motparten til 1 - både i summen 72+1 og i depotet 2628, der 1 i løpet av 72 trinn bygger oppstigningens fulle tall.
gi meg solen . . .
Skjelnepunktet er ikke et punkt der du ser direkte oppover mot Trinnet. Ikke et eneste øyepar har noen gang gjort det. De tettsittende flintharde pluggene ligger imellom. De har vært på plass hele tiden.
Men pyramideruinen som ble sprengt åpen, kunne oppmåles og gjennomtegnes. Det er på tegningen du ser sammenhengen mellom skjelnepunktet og Trinnet. På tegningen kan du legge linjene inn. Og tenke at du likevel ser.
Det som representerer en fysisk realitet i byggverket (slik som gangbanen opp mot Trinnet), stiller dermed likt med linjer som ikke kan erfares med kroppen (slik som den imaginære linjen fra skjelnepunktet til toppkanten av Trinnet).
Du kan lage streker på tegningen som er reelle fordi de pr. definisjon har en reell mening. Du kan måle vinkler som ikke finnes. Med ord av Simone Weil: 'det er sant fordi det er sant pr. definisjon'.
Dermed finnes de jo. Hadde granittblokkene vært borte, ville vi ha kunnet erfare den imaginære linjen med øyet. Slik vi ved å blingse mot Solen trekker linjer i løse luften og tegner en sylskarp siktkjegle utover i himmelrommet. Og denne gangen nevner jeg Solen med en bestemt hensikt; den har nemlig noe her å gjøre.
Gangbanens stigning er 2628aa. Løfter vi linjen til den treffer toppen av Trinnet, er vinkelen økt med ca. 55aa. Som regel bruker jeg tallet 54 her, ettersom 54 er et uttrykksfullt numerologisk symbol med mange tilknytninger til Pyramiden. Det er 9 ´ 6, og 3/4 ´ 72. Vinkelen er økt til 2682aa.
Tallet 2682 har sine egne ting å fortelle, men bildet av den løftede linjen sier at vinkelen på 2682aa ikke er selve poenget. Poenget er at det er Trinnet som løfter linjen; det ekstra målet på 54aa er et tema med en helt bestemt egenverdi.
Sagt annerledes: Trinnet løser vandreren fra gangbanen. Å bestige Trinnet er å forlate den konkrete, sikre gangbanen som sin referanse. Det gjelder en omvandling, en skjelning mellom dét som har vært og dét som vil bli.
Det hele er en konsekvens av at vandreren har nådd frem til Midten. Idet han hever seg opp fra gangbanen, viser Trinnet ham at dét som har gjeldt helt frem hit, slett ikke holder - over i det neste.
Midtens anvisninger er det klokt å lytte til. Slik er jo den radikale erfaring i ethvert menneskes liv ved de avgjørende trinnene. Referanser må revideres. I møtet med Én blir dette særlig merkbart.
Men vinkelen på numerologiske 54aa er også noe mer. Noe som utfyller bildet og løfter det til et nytt nivå av betydning.
54aa er Solens diameter, målt fra Jorden.
Når du løfter kroppen for å gå over fra oppstigning til innstigning, gjør du det i samsvar med et signal fra Solen - det mest treffende fysiske symbol for Én på himmelhvelvet, i verdenslivet, over markene, over havspeilet, i øyet.
Kom, sier soltegnet. Kom, du er sett. Du er på vei hjem.
Men oppstigeren hverken hører eller ser det. Kanskje er det stummende mørkt. Og selv om han hadde fakkel eller lommelykt, ville han på ingen måte kunne se tegnet. Ikke desto mindre skjer det. Også dette er en parallell med ting vi selv kan erfare. Vi kan ikke alltid vite i kraft av syn eller hørsel, påvisning eller bevis; realiteten er der like fullt. Og det er den som teller.
Tegnet påviser seg selv ved å løfte sin vandrer. Over.
Det er Solens og Midtens stemme som taler fra Trinnet. Én's evige stemme.
Dermed er også Trinnet et symbol på Én. Også oppstigningens fysiske bilde har sitt +1. Én omvandler oppstigning til innstigning.
 back
to the table of contents
|